Brukshund er et begrep som benyttes om hunder som har fått trening i å utføre en eller flere nyttige oppgaver, enten alene eller sammen med en hundefører. Per definisjon blir da en brukshund en hund som brukes til noe praktisk. Alle arbeidende hunder kan derfor kalles brukshunder. De mest klassiske brukshundene er gjeterhunder og jakthunder.
Gjeterhunden er ofte både arbeidskamerat og familiehund, hvis tjenester i jobbsammenheng kan være svært fordelaktige for eksempelvis en sauebonde. Jakthunden er nå mer en kombinert fritidspartner og familiehund i den industrialiserte delen av verden, hvis tjenester for det meste er rent terapeutiske og sportslige. Før i tiden og i mange andre samfunn var og er fortsatt jakthunder et viktig og nødvendig redskap til matauk.
Mange moderne brukshunder får spesialtrening i å utføre bestemte oppgaver for å assistere oss mennesker. I så måte er førerhunder, servicehunder, narkotikahunder og ettersøkshunder gode eksempler på hva moderne brukshunder kan brukes til. I senere år har det også dukket opp hunder som har fått spesialtrening i å avdekke bestemte sykdommer og lignende. Disse kalles i et samlebegrep for spesialsøkshunder. Tester har vist at slike hunder kan oppdage for eksempel visse former for kreft på et mye tidligere stadium i sykdommens utvikling enn moderne maskiner kan.
Brukshunder kan inndeles på mange forskjellige måter. Man kan for eksempel skille mellom sivile og offentlige tjenestehunder. Førerhunder, terapihunder og lavinehunder er eksempler på det første. Militærhunder, politihunder og tollhunder er eksempler på det siste.
I noen sammenhenger kan også hunder som brukes til hundesport kalles brukshunder, helst i den grad det skjer av terapeutiske årsaker.
Valg av hund
Alle hunder kan bli brukshunder, uansett rase og blandingsforhold. Mange hunderaser er imidlertid avlet fram med tanke på at hundene skal utføre bestemte oppgaver. Slike raser vil derfor i mange sammenhenger ha bedre forutsetninger til å utføre bestemte oppgaver enn raser som er avlet til andre formål. Støvere (hundegruppe) er i så måte et godt eksempel på hunder som avles fram på grunn av typens svært godt utviklede luktesans. Hundetypen vil derfor kunne bli en utmerket sporhund eller søkshund, siden luktesansen er svært viktig for slike oppgaver. Imidlertid må også hunder som velges til å utføre bestemte oppgaver gjerne også ha en rekke andre egenskaper som passer inn, for eksempel temperament, størrelse, fysikk, trenabilitet osv.
Mange skiller mellom typiske brukshundraser og andre hunderaser. For eksempel blir gjerne visse typer fårehunder og vakt- og vokterhunder som schäferhund, malinois og rottweiler fortrukket som tjenestehunder i politi- og militærsammenheng, mens apporterende hunder som labrador retriever og cocker spaniel foretrekkes i sivil sammenheng, for eksempel som narkotikahund eller førerhund for blinde og svaksynte.
Rundering er en søksøvelse som går ut på at hunden skal finne mennesker i skogen. I konkurranse går hundefører i midten(midt-linja) av et ca. 100 m bredt område og sender hunden ca 50m ut i terrenget på hver side for å søket etter mennesker (figuranter) hunden skal bruke nesen for å finne figurantene å melde i fra ved hjelp av halsgivning eller bringkobbel til hundefører at den har funnet figurantene. Antall figuranter, lengde og søkstid på runderingsløypa avhenger av hvilken klasse man starter i 
Rundering er en søksøvelse som går ut på at hunden skal finne mennesker i skogen. I konkurranse går hundefører i midten(midt-linja) av et ca. 100 m bredt område og sender hunden ca 50m
Feltsøk eller felt er en søksøvelse som inngår som et element i bl.a. brukshundsport. Øvelsen går ut på at hunden skal finne gjenstander som er lagt ut i et definert felt i skogen. Feltsøk er gjerne en svært anstrengende, men spennende hundesport for hunden.
I konkurranser arrangert av brukshundsport er feltet et oppmerket, overtråkket område på 50 * 50 m. Det blir lagt ut 4 gjenstander (f.eks. en hanske, lue, el.). Hund og fører har 5 minutter til rådighet til å finne gjenstandene. Hundefører sender hunden inn i feltet på søk etter gjenstander fra den ene ytterkanten. Når hunden finner en gjenstand skal den bringe (apportering) den inn til hundefører. Feltsøk inngår sammen med spor, rundering eller rapport i de to høyeste klassene (A og B).
Utenom nevnte konkurranseform kan feltet naturligvis variere i størrelse. Det er imidlertid ingen fordel å begynne å lære hunden feltsøk i et altfor lite, stort eller komplisert felt. 
Spor Å følge spor er helt naturlig for hunden. Når vi trener og konkurrerer i spor ønsker vi at hunden skal finne og følge et menneske-spor gjennom varierende terreng og ulike retninger. Den skal kunne løse selvstendig eventuelle problemer underveis og markere utlagte gjenstander (pinner). I laveste klasse (D) legger fører selv ut sporet. I de øvrige klassene er sporet ukjent for fører. Blodspor Vi har for tiden ingen organisert gruppe som trener blodspor, men det er enkeltmedlemmer som driver med dette. Ved interesse kan vi prøve å få i gang kurs.